Herre i eige hus

13.01.2017

Frå 1.1.2017 vart Den norske kyrkja herre i eige hus! Den vart eit sjølvstendig rettsubjekt. Ei stor organisatorisk hending. Det er ikkje staten representert ved regjering og kirkedepartement som lenger er den øverste organet. Det er det Kyrkjemøtet som er nå! Mange spør seg om kva dette vil få å seie for lokalmenigheten. Ein kunne vere freista til å seie: Ingen ting. Og det er eigentleg sant. Vi skal fortsette med dei same aktivitetane som vi har gjort. Helgerud menighet vil framleis vera ei open og raus kyrkje der alle som ønsker skal få plass.

Frå Kirkerådet har vi fått denne informasjonen:

Vi har gått inn i et nytt år. 2017 er et merkeår i Den norske kirkes historie. Det er 500
år siden Martin Luther formulerte sine 95 teser mot avlatshandelen, noe som ble
starten på reformasjonen og førte til omfattende endringer i kirke og samfunnsliv.
Reformasjonsjubileet blir markert på mange måter i kirkene i løpet av 2017 og gir
anledning til fornyet oppmerksomhet om det sentrale i kristen tro.
1. januar 2017 skjedde den største organisatoriske endringen av Den norske kirke
siden reformasjonen, et tydelig skille mellom stat og kirke, slik de statlige
myndighetene uttrykker det. Nå er ikke lenger biskoper, proster og prester embetseller statstjenestemenn. Kirkerådet og bispedømmerådene er ikke lenger statlige
forvaltningsorganer. Kirkemøtet har overtatt mye av den myndigheten som tidligere lå
i statsforvaltningen, og er det øverste representative organet for det nye
rettssubjektet Den norske kirke.
Det siste hundreåret har staten overført stadig nye ansvarsområder til organer for
Den norske kirke. I 1920 fikk vi menighetsråd, deretter fulgte innføring av
bispedømmeråd i 1933. I 1934 ble Bispemøtet formalisert og i 1984 ble Kirkemøtet
opprettet, Ny kirkelov som blant annet regulerer forholdet mellom kommunen og
menighetene, kom i 1996 og de kirkelige fellesrådene ble opprettet.
Som en konsekvens av grunnlovsendringene fra 21. mai i 2012 er Den norske kirke
nå et selvstendig trossamfunn og rettssubjekt med Kirkemøtet som øverste organ.
Prester, biskoper, ansatte ved bispedømmeråd og de nasjonalkirkelige råd har vært
embets- og statstjenestemenn fram til 1. januar 2017. Alle disse, omkring 1600
ansatte, er fra og med 1. januar overført til det nasjonale rettssubjektet Den norske
kirke.
Den norske kirke er skrevet inn i grunnloven i paragraf 16: Den norske kirke, en
evangelisk-luthersk kirke, forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av
staten.
Kirkens kall og oppgave overfor folk og land videreføres. Vi vil også i årene fremover
fylle oppgaven som Norges folkekirke.
Endringene i grunnloven i 2012 og virksomhetsoverdragelsen fra 1. januar 2017
endrer vilkårene for Den norske kirke. Men kirkens virksomhet og lokale nærvær blir
ikke endret.
«Mer himmel på jorda» er Den norske kirkes visjon. Ved dette forstår vi oss som en
del av Kristi bevegelse på denne jord. Gjennom ord og handling skal vi formidle Guds
kjærlighet gjennom Jesus Kristus like til jordens ender.
Må Gud velsigne dette året vi nå går inn i.
Må Gud velsigne kirken og gi oss kraft og kjærlighet til å være vitner om Guds nåde.