Her trengs ny menighet og kirke

11.12.2013

Her trengs ny menighet og kirke

”Paa Grund af Vestre Bærum Annex` tiltagende Befolkning er nærværende Thanum Kirke ikke tilstrækkelig til at afgive Almuen fornøden Kirkeplads.”


Se billedserie her.

- står det å lese i et gulnet dokument som ble funnet i Bryn kirkefor en tid tilbake, en kopi av det som ble lagt i grunnstensskrinet for Bryn kirke i 1858. Da fikk Vestre Bærum menighet to kirker: Tanum og Bryn. Men folketallet fortsatte å øke. Særlig etter krigen begynte en meget sterk befolkningstilvekst. I 1860 var Asker og Bærum en kommune med et folketall på 8400. Hundre år senere, da Bærum forlengst var blitt en kommune, var folketallet 55 425. Dette illustrerer med all tydelighet at Tanum og Bryn ikke lenger hadde kapasitet ”til at afgive Almuen fornøden Kirkeplads.”.
 
Ny menighet
Og endelig, første januar 1967 ble Helgerud menighet etablert med Finn Holmqvist som første sogneprest. Det var meningen å bygge kirke til den nye menigheten, men inntil videre fikk den holde til i Sandvika kirke (nåværende Pinsekirken). Den var i sin tid gitt som gave til Vestre Bærum menighet av familien Brodkorp på Kjørbo og var ment som menighetshus. Nå skulle den i fem år fungere som hovedkirke for en menighet på 8000 mennesker! Helgerud hadde fått overta prestegården i Evjebakken. Den var gammel og trekkfull, men rommelig nok til at kontorfunksjonene i den nyetablerte menigheten fikk plass i 2.etasje i presteboligen. Trass i kummerlige arbeidsforhold, var det stor aktivitet i den nye Helgerud menighet. Det ble drevet diakonalt arbeid, ungdomsarbeid og barnehage.
 
Ny kirke?
I 1979 ble det nedsatt en plan- og byggekomité med Egil Kjølner som formann. Han satt i formannskapet og hadde ledet byggekomiteen i Østerås kirke. I komiteen for Helgerud kirke satt også menighetsrådets formann Odd Jordheim og sogneprest Finn Holmqvist. Arbeidet med den nye kirken skjedde i en heldig periode. Kommunen var i meget sterk vekst med nesten 3000 nye innbyggere pr. år. Og tanken om en arbeidskirke med plass til mange aktiviteter, hadde fått innpass.
 
Hvor?


Kommunen hadde stilt to ulike tomter til disposisjon, men ingen var egnet. Så dukket tomten på Helgerud gård opp, en tidligere prestegård, nå i bruk som rådmannsbolig. Her ville kirken få en plassering sentralt i menigheten og med god atkomst.
 
Alterteppet
Kommunen hadde noen år tidligere kjøpt Håkon Stenstadvolds billedteppe
”Jul, påske og pinse” med tanke på at det kunne bli alterteppe i en ny kirke. Kunstneren ble begeistret for at teppet kunne komme til den nye Helgerud kirke, og han engasjerte seg i byggeplanene. Stenstadvold hadde en sterk posisjon i kommunen, og hans engasjement ble viktig for framdriften av prosjektet.
 
Krav til utformingen
Da arkitekt Hille fikk i oppdrag å utforme kirkebygget, var det tre forutsetninger han måtte legge til grunn:
1)     Kirkerommet skulle tilpasses Stenstadvolds alterteppe
2)     Det skulle være en konsertkirke med stort orgel
3)     Det skulle være en arbeidskirke med plass til mange aktiviteter
Alle kravene ble innfridd:
- Alterteppet skulle henge på en hvit vegg. Dermed ble hele kirkerommet hvitt med hvite søyler, og alterringen fikk en tilnærmet åttekantet form.
- Orgelet ble dimensjonert til 42 stemmer, men måtte av økonomiske grunner begrenses til 35. Av hensyn til akustikken, ble det valgt stoff på stolene. Med skyvedør mot menighetssalen, kunne kirkerommet utvides etter behov.
- I tillegg til fleksibelt kirkerom og menighetssal med kjøkken, fikk kirken egen kontorfløy, kapell og lokaler for barnehage og ungdomsaktiviteter.
 
Tårn og kirkeklokker?
På denne tiden var det en tendens til at nye kirker ikke skulle se ut som tradisjonelle kirker. Etter å ha vurdert ulike løsninger, kom komiteen til at Helgerud kirke skulle ha både tårn og klokker slik at folk kunne se og høre at dette var en kirke. Tårnet ble formet som en trakt for å symbolisere at kirken tar imot Guds velsignelse ovenfra.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Endelig!
Ved årsskiftet 1981/82 var kontorfløyen innflytningsklar. Etter gudstjenesten siste søndag i februar 1982, ble alterbøker, kirkesølv, tekstiler og noen antikviteter brakt fra kirken i Sandvika til det nye kirkebygget. Nå var alt klart for innvielse!
Søndag 24. mars innviet biskop Aarflot Helgerud kirke. I hilsningstalen etter innvielsen, uttrykte biskopen ønske om at Helgerud kirke ville bli et kraftsentrum i nærområdet.
 
Lykke til videre!
25 år er ingen alder for en kirke, og Helgerud menighet er fortsatt en ung menighet, ung og sprell levende. Den er virkelig blitt et kraftsentrum i nærområdet.
I takknemlighet ønsker vi Helgerud menighet lykke til med de neste 25 år!