Månedens frivillige i september


Målfrid Brekke

Hvordan er det å være frivillig i Helgerud Menighet?
Det er mange som bidrar for å skape all den aktiviteten som vi har i menigheten. I denne spalten får du møte noen av disse og får høre litt om hva arbeidet innebærer for dem.


Denne måneden forteller Målfrid Brekke om sitt frivillige arbeid i menigheten:

Hvilke oppgaver gjør du som frivillig?
Jeg gjør mye forskjellig. Jeg har administrert kirkekaffen i mange år og tar selv kirkekaffe ca to ganger i semesteret. I fem år har jeg vært med på å arrangere seminarkvelder med ulike emner. Det nyeste nye er at jeg har begynt i forsangergruppen. Jeg elsker å synge. Det aller morsomste var å drive Familiesangen sammen med Solveig Elin. Jeg hadde et barnebarn boende i huset, så det var hyggelig å gjøre noe for han. Men nå har andre dyktige folk tatt over, og det er bra.

Hva liker du ved å være frivillig?
Hver gang jeg går til nattverd, takker jeg Gud for dette fine fellesskapet - for at jeg får lov å være en del av det. Det er stort. Jeg er med og "bygger en katedral"!

Hvorfor startet du som frivillig?
I grunnen samme svar som på forrige spørsmål - fellesskapet.

Hvor mye tid bruker du på det frivillige arbeidet?
Jeg har aldri talt timer, men det som tar mest tid, er nok seminarkveldene med forutgående planlegging, skaffe foredragsholdere, lage plakater og flyere, annonsere og informere. Når kvelden kommer, er jo det meste gjort. Så da er det godt å sette seg ned og bare lytte. Jeg elsker å lære, og det er alltid mer der ute.
"Kunnskapen er som en kule", var det en som sa " Jo større dens volum, desto større dens overflate mot det ukjente."
Å lage liste over hvem som skal ha kirkekaffe hvilken søndag betyr nok noen timer foran pc-en høst og vår. Men, som sagt, jeg har ikke talt timer.
Familiesangen tok én hel dag – i hvert fall nesten. For meg var det viktig å finne de rette sangene til rett tid, tenke gjennom hvordan jeg ville binde det sammen for å vise litt av Jesus, litt evangelium, hver gang. Og så måtte vi jo ha en lek. Jeg hadde jo tid, så det var veldig moro.

Vil du si litt om deg selv? 
Ja, jeg har en familie med sterkt samhold. Det betyr veldig mye for oss alle. Tre voksne barn og tre barnebarn, to gutter og ei jente. Den eldste har nettopp begynt på skolen. Vi prøver å hente guttene hver torsdag, så da er de her til de skal legge seg. Jentebarnet bor i nabohuset, så henne ser vi jo nesten hver dag. Vi synes det er stort, og veldig meningsfylt å kunne avlaste travle småbarnsforeldre.
Jeg er pensjonist, dvs 68 pluss og forhenværende lærer på barnetrinnet. Jeg synger i kor. Det har jeg gjort nesten hele livet. Jeg er takknemlig over å ha fått være med og sunget de største messene og oratoriene. Det er så jeg får tårer i øynene når jeg tenker på det. Jeg er jo bare en halvlært amatør. Og mye annen fin korsang også, naturligvis.
I fjor flyttet vi inn i flunkende nytt hus i Thommessens vei. Her har vi alt vi kan ønske oss og trives godt. Vi har også hytte i Larvik som alle i familien disponerer etter tur eller sammen. Det er et veldig fint sted!

Har du en favorittsalme? Og hvorfor akkurat denne?
Jeg elsker salmer. Det lærte jeg av min far. Han kunne sitte i stua om søndagen med salmeboka og bare synge. Det var utrolig flott. Å pugge salmevers på skolen kan jeg aldri huske noe negativt ved. Det jeg husker, er at vi sang og sang og sang . . . Læreren vår spilte piano etter gehør. Men å komme på én favorittsalme,er vanskelig. "Å, salige stund uten like" er jo salmebokas desidert gladeste salme. Jeg har alltid elsket den. Men jeg må jo si at siste salme, nr 899, "Jeg tror på jordens forvandling", er en stor og sterk salme. Jeg får frysninger når jeg synger den. "Bak døden venter Jesus" det er så flott! Så fantastisk!


Intervju med tidligere Månedens frivillige 
Solveig Elin Bru-Olsen - august 2018
Solveig Alvik - juni 2018
Veronika Knudsen - mai 2018

 

Tilbake