Kjernen i alt barnearbeid på den tiden var diakonen Turid Trømborg.
Hun hadde et stort hjertet for Jesus, menigheten og barna. Hele hennes voksne liv var dedikert til det.
Det var ganske mange barn på søndagskolen på den tiden. Barna var med på starten av gudstjenesten og toget ned som de gjør i dag. Der var det dagens tekst på flanellograf og mye sang, så var det en oppgave og lek. Det var 2 grupper, en for førskolebarn og en for skolebarn. Et par ganger i semesteret fikk vi synge under gudstjenesten. Da fikk vi hele menigheten med på Min båt er vår , Det bob bob bobler inni meg osv.
Hver vår samlet alle barna fra søndagskolene i Vestre Bærum seg til «Barnas dag på Kalvøya». Da gikk vi i tog gjennom Sandvika med egen fane. Fra scenen var det sang, forkynnelse og morsomme leker. Det mest spennende var Appelsinlek i skogen med en som het onkel Harald. Plenen foran scenen var full av barnefamilier. Gode minner.
BARNERÅDET arrangerte jule og påskeverksted hvert år. Alltid med en samling i kirken først med forkynnelse av evangeliet og masse sang. Så var det verksted med mange bord i menighetsalen. Og der ble mye fint produsert. Kafeen var åpen for foreldere for en prat med kaffe og kaker. Alltid fullt hus
I januar var det alltid juletrefest på en hverdag, med mange som ellers ikke gikk i kirken. Fulle hus i menighetsalen. Kaker, kos og juletregang. Noen ganger spilte barna «Juleevangeliet» eller vi viste lysbildeserien «Kamelen som knelte for Jesus»
Fordi det skjedde så mye for barna i Helgerud, traff de alltid venner i kirken og det var fint å være der. En rik tid.
Hanne Stray