Jon Hov Lauritzen


Søndagsskolelæreren 

 

I november intervjuer vi Jon Hov Lauritzen som en av de mange frivillige i Helgerud menighet.

 

Hvilke oppgaver gjør du som frivillig? Jeg er først og fremst søndagsskolelærer og det har jeg vært i nærmere 10 år. Innimellom holder jeg også andakt på Tween. Og så hender det jeg tar oppvasken etter tirsdagsmiddagen eller noe småfiks som må gjøres.

 

Hva liker du ved å være frivillig? Jeg tenker først og fremst at menigheten består av de menneskene som er der. Vi må skape menigheten, den er det vi lager den til i fellesskap, og jeg vil gjøre mitt. Vi må alle bidra litt. Noen ganger, som på Middag for alle på tirsdag, kommer jeg og familien til ferdig mat. Det som motiverer meg til å være søndagsskolelærer er at det gir så stor glede å dele Guds ord. Måten barna tar imot det er så engasjerende. De er så åpne, stiller utdypende spørsmål, undrer seg på en måte voksne ikke gjør. De tar fortellingene alvorlig. For eksempel at vi har hver vår engel, det at Gud er nær – det oppleves mye mer konkret for barna enn for voksne. Når jeg prøver å forklare hvor nær Gud er oss, er nattverden det beste bildet. Vi spiser brød og vin, Jesu legeme og blod, og det blir ett med oss. DHÅ bor i oss. Det er et sterkt og intimt bilde. Følelsene kan derimot spille oss et puss og si noe annet. Jeg opplever at de bildene Jesus bruker i sin tale og i sine fortellinger vokser etterhvert som jeg får innblikk i de.

 

Dette engasjerer Jon. Han fortsetter: Å gi Guds ord til barna er samfunnsbyggende. Å formidle Guds ord gir barna en forståelse for hva Guds tanke er med oss mennesker. Det er en av de tingene som vi trenger mye av for at vi skal klare å leve i fred med hverandre.

 

Jon var med i ungdomsarbeidet i Mosjøen hvor han vokste opp. Der ble han oppfordret til å lese Bibelen. Fra han var 11 år til han var 30 år leste han ett kapittel om dagen. Hver kveld. NT har han lest en gang i året i 20 år, og GT har han lest 5 ganger. Dette har preget meg, sier han. Bibelord dukker opp i samtaler og i situasjoner, og kaster lys over det som skjer og minner meg om ting å si. Det er viktig å la barna få tilgang til det som står minst mulig filtrert. Da kan Den hellige ånd få mulighet til å forklare det for de. Når det er Den hellige ånd som tolker og forklarer, gir det også en stor toleranse for forskjellighet. Vi må lære oss å prøve åndene og lytte til Guds stemme, selv om den ikke alltid er så klar. Gud ønsker at vi føle oss elsket. Han vil å rettlede oss. Gud vil ikke skape skyldfølelse, men vil at vi skal gjøre opp vår skyld og være frie.

 

Jeg lurer på hvor mye tid han bruker på det frivillige arbeidet?  Til en andakt eller søndagsskole bruker jeg ½ -1 times forberedelse. Jeg liker best dialog med barna og det som oppstår i samtalen. Det gir best læring, da vet jeg at de er engasjerte.

 

Mot slutten ber jeg ham si litt om seg selv. Han har 3 barn - Theodor 17 år, Elias 14 år, og Johanna 11 år og er gift med Liv. Tidligere har han hatt mange interesser, men nå for tiden er det hjemmet og familien som står i sentrum. Familielivet er et godt liv, han liker å lage mat, og de forskjellige aktivitetene hjemme er en god avveksling fra jobb.

 

Vi spør alle om de har en favoritt salme. For Jon er det 3 salmer: Herre Gud ditt dyre navn og ære, Ingen er så trygg i fare, og O Jesus, du som fyller alt i alle. Disse har alle vært godnattsangene til mine barn, sier han.

 

 

Tilbake