Målfrid og Jon Ole Siggerud


I oppvasken etter "Middag for alle"

 

I forbindelse med Frivillighetsåret i Oslo bispedømme startet vi med artikkelen «Månedens frivillige». I Helgerud menighet er vi i den heldige situasjonen at vi har veldig mange flotte frivillige og dette var en god anledning til å løfte fram frivillige og frivillighet! Fordi det er mange som bruker tid og krefter og er engasjert i Helgerud, kunne fortsatt denne artikkelserien lenge. Likevel, nå er frivillighetsåret i bispedømmet over og vi har bestemt oss for å holde fast på den opprinnelige tanken om at disse artiklene skulle henge sammen med tiden hele bispedømmet har hatt et ekstra fokus på frivillighet. Derfor er vi nå kommet til det siste intervjuet med noen av menighetens mange frivillige. Denne måneden møter vi Målfrid og Jon Ole Siggerud.

Hvilke oppgaver gjør dere som frivillig?

Målfrid forteller: «Jeg har vært kirkevert i mange år, steller til kirkekaffe, og vasker opp etter middag for alle». Jon Ole sier han har vært med i MR i to perioder, skrevet liste for kirkevertene, vasker også opp etter middag for alle, og styrer powerpoint på gudstjenester innimellom. De er også begge med i Adventmarkedet. I år er første år Målfrid sitter i komiteen, men har i flere år bidratt med å lage ting som selges. Ellers bidrar de når det trengs med praktisk arbeid.

Hva liker dere ved å være frivillig?

«Det er hyggelig å bidra», sier Målfrid. «Jeg har lyst til å bidra og synes det gir meg mye og det er hyggelig og sosialt». «Det gir noe å være med», sier Jon Ole, «istedenfor å bare være tilhører. Det er godt å bidra til det fellesskapet en er en del av. Det gir noe sosialt også å bidra til fellesskapet, man blir kjent med folk på en annen måte».

Jon Ole trekker fram at frivillighet er noe de har drevet med hele livet. «Det ligger i oss også, for alle stedene vi har bodd har vi vært med i den lokale menigheten og bidratt på ulike måter. Det synes vi er hyggelig». Målfrid forteller om den første tiden de bodde i Bærum. «Da vi bodde på Bærums Verk var det ikke kirke der, det var en interimsmenighet på Lesterud skole. Alle oppgaver gikk på omgang og vi som var med ble en godt sammensveiset gjeng». «Det er viktig å ikke bare motta, men også gi. Slik blir man en del av fellesskapet», sier Jon Ole.

Jeg lurer på om de har vært med i kirkelige sammenhenger hele livet. Målfrids foreldre kom fra små bygder på Vestlandet og det var naturlig at de var med på søndagsskole, de sang for maten hjemme, hadde andakter, og var med i Indremisjonen. Jon Ole ble med i ungdomsarbeidet i kirken etter konfirmasjonen. Da var det et samarbeid mellom menighetene på Ullern, Røa og Ris. Deres felles frivillighetsarbeid startet da de gikk på Eikeli gymnas og var husmor og husfar på Haslumseter kapell hvor de hadde kapellvakt noen ganger i semester. Og bildet er naturlig nok tatt på Haslumseter kapell!

Hvor mye tid bruker dere på det frivillige arbeidet? Det synes de er vanskelig å anslå. Det varierer alt etter hvilken oppgave det er. Kirkevertoppgaven og kirkekaffeoppgaven tar ikke så lang tid hver gang. «Adventsmarkedsforberedelsene derimot, da bakte jeg i ukevis,» sier Målfrid. «Men det er jo en gang i året». «Alle oppgavene til sammen medfører at vi har gjør ting i kirken noen ganger i måneden, men antall timer er vanskelig å si», sier Jon Ole.

Målfrid og Jon Ole flyttet til Gjettum i Helgerud menighet i 98. Begge barna er konfirmert i Helgerud. I 2017 flyttet de til Gjønnes, i Haslum menighet, men de er fremdeles aktive i Helgerud. Målfrid er født i Bærum og oppvokst i Bærum. Jon Ole er født i Oslo og er tredje gangs innflytter i Bærum.

I sommer ble begge to pensjonister. Nå får de mer tid til for eksempel å gå turer i skog og mark, som de er veldig glade i. De har kjøpt kjentmannsboka og liker å finne poster. De går i hele Oslosmarka, og i det siste har de vært mye i Sørmarka og Østmarka. Og nå bruker de stadig mer tid i feriehuset i Danmark. Og ikke minst er de heldige og har barnebarna i nærheten. Tvillingene på 5 år bor på Bærums Verk og de er mye sammen med besteforeldrene sine, på turer, på besøk, ol.

Til slutt spør jeg om de har en favoritt salme? Og hvorfor akkurat denne?

Målfrid sier: «Det er mange salmer jeg er glad i, men en jeg har gått og nynnet på er «Noen må våke i verdens natt». Den sier mye om det å ta vare på – mennesker, naturen, omgivelsene våre, verden. Jon Ole er enig i at det er en fin salme. Og føyer til: «Ellers har jeg alltid hatt en god følelse for «Deilig er jorden». Passer godt i advents- og juletiden, men den passer alltid, egentlig. Den går rett inn i følelsene».

Tilbake