Skaperverkets dag ble feiret med en gudstjeneste med fokus på skaperverket og med sommerfest etter gudstjenesten. Der var det blant annet konsert, hoppeslott og sveler!
Her kan du høre og se opptak av prekenen av Jan Olav Henriksen, professor ved MF.
Preken på Skaperverkets dag v/Jan Olav Henriksen
Her er prekenen fra gudstjenesten 6.juli:
Evangelieteksten:
35 Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. 36 Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. 37 Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. 38 Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.» Matteus 9,35–38
«De er som sauer uten gjeter». Jeg ble nysgjerrig på dette uttrykket. Hvor kom det fra? Det får fram Bibel-nerden i meg. Det handler om sauer og gjetere, og det er et kjent bibelsk motiv. Jesus sier om seg selv at han er den gode hyrde. Vi kjenner til salme 23 hvor Herren er min hyrde. Men folket som er uten hyrde? Det begynte jeg å lure på. Og jeg fant ut at det er direkte sitat fra 1.Kongebok, og det er profeten Mika som sier det til kongen av Sør-riket. Kongen vil gå til krig, det har vært fred i tre år, og profeten advarer mot å gå til krig, og sier at «folket er som sauer uten gjeter». Kongen er ingen skikkelig konge for dem. «La de få gå hjem og ha fred». Det er en spennende historie i seg selv, men jeg skal ikke gå inn i den i dag. Dette førte meg inn på profet-sporet. Jesus siterer ofte profetene i GT. Han identifiserer seg sterkt med dem. Jeg fant fram en interessant bok som gir noen gode perspektiver på dagens tekst.
Walter Brueggemann er en amerikansk professor i GT som døde tidligere i år. Han har et sterkt forhold til profetene i GT, har spesialisert seg på dem. Profetene i GT utfordret og kritiserte kongen og prestene. Profetene talte makta midt imot, sa sannheten om misbruk, uærlighet, vanskjøtsel, utnyttelse, osv der ingen andre vågde. Bruggemann ser også Jesus gjennom profetbrillene. Typisk for Jesus er hans solidaritet med de marginaliserte. I dagens tekst: Han får inderlig medfølelse med dem. Dette uttrykket brukes flere ganger i Matteus, i lignelser eller om Jesus. Pluss en gang i Markus og en gang i Lukas. På gresk uttrykker begrepet at alle innvollene blir berørt av følelsene eller sitasjonen til den andre.
Så sier Brueggemann noe interessant om medfølelse: Det er en radikal form for kritikk, fordi det forkynner, erklærer, det gjør klart, at smerten skal tas på alvor. Smerten skal ikke anses som normal eller naturlig, men når smerten er der er det et tegn på at noe ikke er som det skal være.
Under Farao i Egypt, på Jesu tid, den ene ulovlige relasjonelle kvaliteten eller komponenten, var medfølelse. Imperier er aldri byd på medfølelse. Tvert imot. De baserer seg på en nummenhet, er uttrykket han bruker. Altså, en avvisning av behov og folks smerte, og en tvang til at folk tilpasser seg normen.
Dermed forstår han Jesu medfølelse ikke bare som en personlig følelsesmessig reaksjon, men som offentlig kritikk av et system som påfører folk smerte og lidelse. Hvor Jesus våger å handle på uroen han har rundt nummenheten i samfunnet, i fellesskapene.
Da jeg leste dette slo det meg hvor aktuelt det er: ift hva som skjer i dag i Gaza - menneskers lidelse anses som en ulempe man kan tåle. USA hvor en skattereduksjon favoriserer de rike og gjør at millioner av mennesker mister økonomisk trygghet og helseforsikring. En nummenhet overfor de mange som blir rammet, fordi noe har større planer. Det er alltid lettere å se hva som skjer i andre land, på avstand. Vi har vårt her hjemme også.
Så er det også et perspektiv (nummenhet-medfølelse) som kan gi forståelse også for dynamikker mellom leder og ansatt (fokus på produktivitet), og ikke minst i familier, mellom foreldre og barn (slik gjør vi det her!). Men også inni oss. For disse undertrykkende mekanismene flytter inn i oss. De blir en del av vårt system. En del av oss er nummen overfor den sårbare, trengende, svake delen av oss som trenger omsorg, kjærlighet, medfølelse.
Walter Brueggemann sier videre at muligheten til å uttrykke smerten - og bli hørt – som helt vitalt i et levende og godt samfunn, levende og godt liv, ja, som et kjennetegn på Guds rike.
I lignelser som Den barmhjertige samaritan og den bortkomne sønnen så erstatter Jesus nummenheten med medfølelse. Reglene, de religiøse reglene, normene blant flertallet, business as usual fører til smerte og nummenhet. Jesus stopper opp, lar seg berøre av smerten.
Og så er det Walter Brueggemanns poeng at det er denne evnen til å føle smerte som fører til en ytre transformasjon, en ytre forvandling. Når vi lar oss berøre av andre menneskers lidelse, smerte eller villfarelse, fører det til forandring, til slutt på sosial undertrykking. Og når vi lytter til og lar oss berøre av vår egen indre lidelse, fører det til en endret holdning til oss selv, til indre frihet.
Det er det Jesus gjør med sitt liv. Han kroppsliggjør den smerten som imperier, kultur og vi alle strever så hardt med å undertrykke. Han kjenner angsten og smerten på kroppen. Han erfarer hva det er å være forfulgt og hånet og utstøtt. Når han lar seg korsfeste av den mobben som er ute etter ham, avslører han hva den mentaliteten fører til - nemlig død. Og det blir til liv for ham, der kan noe nytt spire fram. Han erstatter nummenheten med radikal medfølelse, helt konkret fysisk, og der åpnes en vei for ham til nytt liv.
Jesus er den hyrden som kroppsliggjør medfølelsen som transformerer. Og den veien inviteres vi til å følge ham på. For det gjelder oss også. I møte med andre mennesker. Men også i møte med oss selv. For det må begynne der. Med en kroppslig erfart medfølelse, Guds medfølelse, som smyger seg inn i og rundt vår smerte, vår fortvilelse, vår villfarelse og meningsløshet. Og åpner en ny vei som forvandler våre liv og vår verden.
Margrete Telhaug
Kilder: Walter Brueggemann; The prophetic imagination