15. mars 18:00 i Helgerud kirke
en DANSEPASJON er en forestilling som kroppsliggjør pasjonsfortellingen og der vi gjennom dans og musikk følger fortellingen fra Getsemane til korset. Pasjonsfortellingen rommer dype følelser der ord lett blir fattige. Gjennom dansen og musikken dykker vi inn i disse følelsene og tar med publikum på en reise, gjennom lidelse, tvil og indre kamp, men også håp og undring.
Varighet ca 1 time
Medvirkende: Dans: Sigmund Hegstad Orgel/klaver: Åslaug Hegstad Lervåg Fiolin: Iselin Skretting Koreografi: Kristian Støvind
Støttet av Oslo Kommune, Asker Kommune og Fair & Square og co-produsert av Nordstrand Kirk
BESKRIVELSE AV FORESTILLINGEN - en DANSEPASJON
Musikalske og teatralske fremførelses av pasjonsfortellingen er en lang og viktig del av kristen tradisjon. I prosjektet ønsker vi å utforske potensialet for en kroppsliggjøring av pasjonsfortellingen. Vi vil bygge på de tradisjonene som finnes og skape en unik opplevelse; en dansepasjon. Med forestillingen har vi som mål å fremme dansen i kirken, formidle bibelfortellingene til et større publikum og gjøre fortellingene levende gjennom et kroppslig uttrykk. Forestillingen tar utgangspunkt i bibeltekstene fra evangeliene Jesus i Getsemane, Peter fornekter Jesus, Jesus for Pilatus, Jesus bærer korset og Jesus på korset. Gjennom et tverrkunstnerisk uttrykk i møte mellom dans, musikk og visuelle elementer ønsker vi å aktualisere de allmennmenneskelige tematikkene som finnes i pasjonsfortellingen. I den finnes et vidt spenn av følelser og tematikker som er like relevante for mennesker i dag. Lidelse, tvil og maktkamp, men også håp og undring. Fortellingen stilles spørsmål rundt vennskap og mot, svik og ydmykelse. Og kanskje nettopp på grunn av disse motsetningene er pasjonsfortellingen så sterk og gripende. Den sier noe om vår menneskelige natur, er en fortelling folk har gått til for å finne trøst og kan settes i kontekst av dagens urolige samfunn. Å løfte det kroppslige og fysiske ut av pasjonshistorien har vært et grunnleggende fokus i arbeidet. I kirkelig tradisjon kjenner vi denne fortellingen så godt gjennom musikken, i århundrer har mennesker blitt inspirert til å lage musikalske tolkninger av fortellingen. Vi kjenner også denne fortellingen gjennom tekstlesning i kirken og forklaringer av handlingen og fortellinger om fortellingen. Men vi kjenner ikke pasjonshistorien i kirkelige sammenhenger gjennom kroppen. Dette er et paradoks når kroppen er så viktig i denne fortellingen. Gud ble menneske og Gud ble kropp. Det var kroppen menneskene kunne straffe, henge opp og ta livet av. Men kroppens fysiske utfoldelse har vært veldig lite tilstede som virkemiddel i kirken. Også i denne fortellingen hvor kroppen er så sentral har den i stor grad vært fraværende. Vi mister en dimensjon av fortellingen ved ikke å utrykke den kroppslig. Styrken i det kroppslige er det gjenkjennelige, vi er og har alle kropper, dette kan vi relatere til og slikt sett komme tettere på pasjonshistorien. Vi ser et stort potensial i en kroppsliggjøring av pasjonsfortellingen. Dansen kan utvide kroppslige tilstander, vi kan gå dypere inn i de menneskelige følelsene og bli utfordret på hva vi ville tenkt og hva vi ville gjort hvis vi selv var til stede. Temaene man allerede tar opp i kirkerommet tilgjengeliggjør store følelser og tillater at man kan føle på og reflektere rundt sin egen menneskelighet. Mange kirkerom er store, ofte med mektig orgelmusikk og mye av det rituelle i liturgien har også ofte et opphøyet uttrykk. Vi vil se nærmere på hvordan kroppen og dansen kan stå i kontrast til dette. Kan vi gjennom dans øke følelsen av nærhet og intimitet og en sterkere relasjon til fortellingene? Prosjektet ønsker å aktualisere bibelfortellingen for å åpne opp for rom til å granske egne emosjonelle reaksjoner. Prosjektet ønsker å tilgjengeliggjøre dansen for et publikum som er vant til å forbruke kunst og kultur, men der og musikk har vært hovedvirkemiddel i formidlingen. Kirken er den største kulturarenaen i Norge og en viktig forvalter av kulturarv. Vi ønsker gjennom prosjektet å bidra til og i større grad introdusere og normalisere dans i kirkerommet.